Lofotfisket – et legendarisk fiske!  

Foto: Eirin Egghjem

Lofotfiske har pågått i mange hundre år, og er fortsatt er like viktig i dag. Men hva er egentlig lofotfiske?  Hva er spesielt med det, og hva er forskjellen på torsk og skrei? Og hvorfor henges fisken til tørk og ikke minst, hva betyr det å ha «godt haill»?

Her kan du lese mer fakta om lofotfiske:

 

1. LOFOTFISKE

Lofotfiske er det eldste og største fiskeriet i Norge. Det er også verdens største torskefiske. Lofotfiske er et sesongfiske etter gytemoden torsk (skrei) fra februar til april. Det har vært en tradisjon å drive fiske etter skrei helt fra vikingtiden! Båter og redskaper er kraftig fornyet underveis, fra de startet ut kun med årer i åpne båter for mange hundre år siden. Det var viktig å ha «godt haill» med seg, som betyr at mannen koste seg med kona før han dro ut på havet. Dette skulle bety god fiskelykke og stor fangst. Fiskerne har fortsatt den samme trua!

Torsken var Norges største og viktigste eksportvare frem til olje og gass eventyret. I dag er det bare olje og gass som er større eksportvare.

2. RORBUER

Da fiskerne dro på lofothavet i de åpne båtene, var det behov for et overnattingssted for fiskerne når de kom på land etter et sjyver. Et sjyver betyr en tur ut på havet for fiske og levering av fangst til fiskemottaket.

Rorbuene bestod av sengeplasser til et helt mannskap, med mulighet til matlaging og oppbevaring av klær og utstyr. I dag er det ikke samme behov, men mange rorbuer er bevart for turisme.

3. KJÆRLIGHETSFISKEN SKREI

Skrei kommer fra det norrønske ordet skrida, som betyr å vandre. Den offisielle starten på skreisesongen er på Valentin-dagen 14. februar. Derfor har skreien fått tilnavnet «kjærlighetsfisken».

Skrei er en torskefisk, men ikke all torsk blir til skrei. Skreien fødes i Barentshavet, og vokser opp der. Når den er kjønnsmoden legger den ut på en strabasiøs ferd nedover mot norskekysten. På grunn av Golfstrømmen, er havet rundt Lofoten ca 4-6 grader varmere enn i Barentshavet – og en perfekt temperatur for gyting. Skreien kan tilbakelegge en avstand på over 1000 km, og er den fisken som vandrer lengst i verden for å gyte. På grunn av denne svømmetreningen er skreien mye mer muskuløs og fastere i fiskekjøttet enn den vanlige kysttorsken. Den kan være fra 150-200 cm lang og opptil 60 kg.

4. SKREIMØLJE

Skreimølje er kystbefolkningens delikatesse og består av skrei, lever og rogn. Vitaminer, proteiner og mineraler – et måltid dekker dagsbehovet av Omega 3 fettsyrer. Ordet mølje kommer av at man i gamle dager kokte alt i lag, som en mølje.

5. TØRRFISK

Den beste måten å konservere fisk på, som passet perfekt til klimaet i Lofoten, var å henge den til tørk. Da kunne man lagre fisken lenge, og vekten etter tørking ble kun 22% av den opprinnelige vekten. Altså ideelt for frakting.
Fra midten/slutten av februar til begynnelsen av april kan skreien henges til tørk (avhengig av temperatur). I den perioden er som regel temperaturen optimal for tørking av fisk. Det må ikke være for kaldt slik at fisken blir frossen, og ikke for varmt slik at den blir sur.
Tørrfisk er usaltet fisk, som er tørket i sol og vind på fiskehjeller og i tørkerier. Den er full av proteiner, og har holdbarhet i årevis.

Mot slutten av vikingetiden før år 1000 ble den første tørrfisken eksportert til Storbritannia og kontinentet langs kysten av Nordsjøen og Østersjøen.

Vi nordmenn spiser tørrfisk som snacks, og bløter den opp til å lage forskjellige tørrfiskretter. Vi bruker den også til å lage lutefisk. Italia tar imot det meste av tørrfisken, men det går også en del til Afrika og USA.

6. SKÅRUNGE

Når man var med på fiske i Lofoten for aller første gang, ble man kalt for skårunge. Skårunge-tiden ble regnet som opplæringstid, hvor man kunne få mange ulike arbeidsoppgaver som matlaging, oppvask og delta fullt ut på båten. Kanskje du har lyst til å prøve deg som skårunge i Lofoten?

Vi sees på Hemmingodden!